Etter 35 plassen i Milano var jeg langt nede. Det er kjedelig å gå elendig, og det er kjedelig å ikke få ut det jeg mener jeg er god for. Samtidig som det er nok av gode skiløpere hjemme som er gira på å gå verdenscup. 

Jeg føler at tida nå er inne for å bevise at jeg er i god form, og at jeg kan være med å kjempe om pallplassene. Å gå verdenscup for å sanke 15 plasser eller 35 plasser for den saks skyld er ikke i verken min eller skiforbundets interesse.

Men en ting er sikkert, jeg presterer ikke på topp hvis jeg tenker at jeg MÅ prestere. Så nå er det bare for meg å senke skuldrene og se frem imot rennet i Otepae. Der borte er fokuset "normal is enough" og så får vi se hva det bærer til. Etter Otepae er det NM og møte med de sultne ulvene hjemme!

Jeg legger ikke skjul på at jeg gleder meg over at begge går i klassisk stil.

Pølsa.

Skriv ut artikkelen