Fra den andre siden av løypa

Da jeg ble bedt om å skrive et gjesteinnlegg på sprintgutta.no under åpningsrennet på Beito begynte jeg straks å tenke på hva jeg kunne bidra med. Det er jo en ære å få lov til å legge ut noen velvalgte ord på ei så spennende side som dette. Det varte og det rakk, noen uker og enda flere mil i bil, seks land og utallige testrunder senere har jeg endelig funnet tid til å taste inn noen ord.

I mine yngre dager var jeg en (hardt?) satsende fullt studerende langrennsløper som aldri kom helt på toppen av listene. Men jeg kan se tilbake på mange renn som jeg selv er meget godt fornøyd med. En 6.plass på Lygna 30km skøyting NC sitter godt i tankene enda, det å glede seg til den siste lange bakken i 10’ern selv på tredje runden er ikke noe man glemmer så lett. I fjor vinter jobbet jeg fullt på Madshus som selger, men gikk likevel et godt løp i NM i Meråker. Sjefen min satt i kantina og kikket på tv under løpet og utbrøt: "Hvis Krogsveen kommer inn blant de 40 beste sender jeg han rett til Nord Norge på salgsrunde, da har han jobba for lite…!" Jeg ble nr 37… Men slapp å kjøre Norge på langs denne gangen.

Dette innlegget skal ikke handle om meg, men om mine tanker rundt det å satse på ski og være "heltids"løper. Jeg jobber i skrivende stund som servicemann for Madshus på World Cup skiskyting og ser skiverden fra en litt annen vinkel enn før. Har allerede fått med meg Kontiolathi, Hochfilzen, Pukljuka og sitter nå i Oberhof og gleder meg over mange gode prestasjoner.

Hva ville jeg gjort annerledes om jeg skulle satset på nytt? Ville jeg blitt noe bedre om jeg hadde trent mer og hardere? Skulle jeg lagt meg tidligere og ikke spist sjokolade? Ikke godt å si, men det er ting jeg tenker litt ekstra på når jeg ser halvslitne og småleie skiløpere klage over ditt og datt om det går litt for sakte på åpningsrennet. Hvorfor holder vi på med denne idretten?

Den ENESTE grunnen man bør ha som løper er at det er moro og skal være moro! Skiidrett er en lek og det er ingen som må satse langrenn for å overleve. Nå som jeg er "på andre siden" ser jeg en liten sammenheng mellom det å trives som menneske og det å gjøre det bra i sporet. Kanskje burde flere tenke på en del ting rundt treninga i stedet for å være sykelig opptatt over å få x antall timer pr måned?

I stedet for "uff nei, dette gikk dårlig, jeg er ikke i form enda" kunne man kanskje tenke/si "jaja, jeg gikk bra teknisk, og det er godt å komme i gang!" Det jeg prøver å si er at det psykiske har utrolig mye å si. Det virker som om mange tar det hele for alvorlig og graver seg selv ned i en meget snever og kjedelig hverdag. Dette har sjelden en positiv innvirkning på resultatene.

Jeg tror nok også mange har utrolig mye å gå på når det gjelder ski og kunnskap om egne ski og utstyr. Det er egentlig litt skremmende å se løpere som trener 700-800 timer i året, hvor mye tid brukes på å sjekke at utstyr som staver, ski og sko er i topp stand? Mange eksempel på at trinser som løsner kan ødelegge viktige løp. Veldig lett å gjøre noe med! Og hva med ski? Selv om ordtaket "det er nå han oppå skia som har mest å si…" fortsatt gjelder så kan faktisk skia være forskjell på pallen og 8. plass. Det er rimelig surt å være i topp form til NM for så å oppdage at man ikke har ski som fungerer på det og det føret… Også lett å gjøre noe med!

Alt dette er et stort tema. I stedet for å dvele mer i denne omgang vil jeg avslutte med noen bilder med fra mine stunder med Sprintgutta, med oppfordring om flere bilder på sida!

Børre blir intervjuet av Mannen med Ljåen. Tenker han positivt her?





Hattestad tester spensten på Natrudstilen. Dette er moro!

Tor Arne og Børre forsvarer sin ære etter prisutdeling på Sognefjellet i sommer…