Jeg, Einar A. Ulsund, er en hardtsatsende 1. års senior som går langrenn for Byåsen I.L. I løpet av mine 4 år som junior på Heimdal Vgs har jeg erfart og lært mye om trening og sett debatten om treningsprinsipper fra innsiden. Her kommer jeg med noen meninger om utviklingen av langrenn og viktigheten av langturer, men hvor viktig dette er får bli opp til den enkelte.

Som junior (nå senior) gjennom denne forandringen har jeg vært, og er, i en læringsprossess. Som uerfaren junior har jeg lært mye om trening i løpet av mine fire år på Heimdal Vgs. Jeg har fått impulser om trening fra alle hold, og det har ofte gått på at det er viktig med maksstyrke, trappespenst, hurtighet, staking, bolklegging osv, osv. Mange av disse tankene er meget gode, og bl.a. sprintgutta har jo profittert mye på slik trening. Tor Arne trener for eksempel gjerne 8 kvalitetsøkter (2 hurtighets-, 2 spenst-, 2 styrke- og 2 intervalløkter), 2 langturer à 3 timer og resten er restitusjonsøkter. Til sammen blir dette 13-14 økter i ei normaluke for Tor Arne.

Jeg sier ikke at det ikke er riktig det Tor Arne gjør, men det som er viktig å merke seg er at han trener mer sprintrettet enn en mer tradisjonell langrennsløper (vel og merke går han i fra de fleste også over lengre distanser). Som ung tar du gjerne i mot alle impulser, og for å bli god til noe vet vi alle at da må det trenes spesifikt på akkurat det (helst 2-3 økter for styrke- hurtighets og spensttrening). Skal man få med alt av styrketrening, hurtighetstrening, spensttrening osv. får man nesten ikke tid til å gjennomføre de "livsnødvendige" langturene. Man må rett og slett kjøre som Tor Arne, dog i mindre skala da ikke alle tåler hans tøffe kjør. Jeg har innsett at det rett og slett ikke blir tid til å gjøre alt mulig av denne treningen, og må derfor prioritere. Valget har altså falt på langturene. Man kan selvsagt legge inn hurtighet og spenst i langturer, men jeg mener at det er viktig at i hvert fall en del av langturene blir fredet, slik at det eneste målet med økta, foruten teknikktrening, er å gå, sykle eller løpe langt i et fornuftig tempo.

For meg virker det også som at allroundlandslaget har lidd litt under for lite langkjøring, og da spesielt de lange langturene. Slike turer på 3-4 timer er utrolig viktig for å bygge grunnlag, og jeg mener at det er mye viktigere å prioritere disse enn for eksempel spensttrening. All slik trening er viktig med tanke på å kunne avgjøre et løp til din fordel, men den aller viktigste egenskapen er å kunne være med til finalen. Det holder ikke å banke hele verdenseliten i en spurt om man ikke klarer å henge med teten inn. Da er egenskapen nærmest unyttig.

En annen egenskap det fokuseres veldig på er styrke, spesielt med tanke på staking. Nordmenn er i verdenstoppen når det kommer til stakepartier, og da er det så synd å se på de samme nordmennene når de detter av som fluer oppover. De har rett og slett ikke god nok utholdenhet, spesielt ille i motbakke skøyting, og blir det nesten som å se Hushovd på en fjelletappe. En mann som Lukas Bauer profitterer nå på mye og hard trening over mange år, og han er en mann som fokuserer på utholdenhet fremfor rykk og spurt. Han er bedre enn alle andre rett og slett fordi han har trent best. Han klart å bygge opp en enorm motor samtidig som har går teknisk meget bra og er mer enn sterk nok til å utføre teknikken sin.

Jeg vet jo at dagens langrenn har noen helt andre løyper enn på Dæhlies tid, samtidig som nye øvelser som sprint, fellesstart og duathlon har favoriserer andre løpertyper. Dagens langrenn stiller større krav til utøvernes hurtighet og styrke, og mindre krav til utøvernes maksimale oksygenopptak og utholdenhet. Hos noen er dette ensbetydende med utallige timer i styrkerommet og stort fokus på trappespenst osv, men lønner det seg å ha en god spurt om man allerede ligger 2 min bak lederen? Jeg tror norsk langrenn har godt av å gå tilbake til røttene og treningen til Dæhlie og Brå slik at utøverne får en god nok plattform som kan krydres med styrke, hurtighet og spenst.

Langrenn er ensbetydende med utholdenhet og ikke antall kilo i benken!