Tirsdag fikk jeg en strekk på treninga her i Stokke. Litt seinere leser jeg om 6 ukers skadeavbrekk på langrenn.com og andre medier. Jeg veit lite om framtida, men jeg veit en ting. Og det er at jeg kan velge to sider å møte den på. Positiv og offensiv eller negativ og psyka ut.
Se godt på dette bildet. Det illustrerer hva jeg mener.

Er du offensiv og positiv vil du se en flott dame, er du negativ ser du ingenting som vitner om lyse utsikter.
Situasjonen som er får jeg ikke gjort noe med, annet enn å gjøre så godt jeg kan akkurat her og nå. Jeg kan prøve å deppe, men jeg blir neppe bedre av det..
Jeg har hatt en strøken treningshøst og omtrent ikke hatt en eneste dårlig økt siden 1.mai. Nå har jeg fått noen dager med tvungen hvile. Jeg ser på det som positivt! Når jeg er igang med treninga igjen har jeg fått overskudd og er enda mer lysten på å kvalitetssikre alle ledd.
Artiklene om skader og sykdom er jeg dritt lei. Neste gang skal jeg gi dere ett godt skirenn å skrive om!
Pølsa.