Sist gang jeg presset kroppen skikkelig var under sprintrennet i Davos i desember. Siden den gang har det stort sett vært mellom 15 og 25 minusgrader, så den intensive treninga har blitt modifisert. Det fikk jeg merke idag. 

Første draget gikk bra, med god flyt og med stor fart. Syra kom på slutten, men det skal den gjøre. Andre draget var greit. Syra kom tidligere enn den burde, og farta dalte nok en del. Siste draget var syra fra start til mål. Dårlige tekniske løsninger og mye rot.

MEN, økta ble skikkelig bra! Grunnet de andre treningskameratene mine! De pushet meg og jeg (forhåpentligvis) pushet dem. Uten de kunne jeg ikke gjennomført økta med det trøkket som må til. Spesielt ikke når det er så lenge siden jeg har kjørt skikkelig hardt. Denne økta trengte jeg, for å tåle å holde farta på det første draget i flere drag i Estland på søndag. Takk!

Ola Erik Heen Moe, Jens Bjertnes og evigunge Alsgaard rettes herved en stor takk for all hjelp under økta! De to førstnevnte er gutter som ikke har langt igjen til verdenstoppen, og det kan vel forsåvidt sies om den siste også, selv om utgangspunktet er noe annerledes...

Jr var goså med på økta, og hadde nok samme opplevelse som meg, at det var på tide å kjøre kroppen full av melkesyre igjen!

Ingrid Wikman var også med på økta, og det mest imponerende med henne idag er vel at hun skal kjøre en ny intervalløkt med Kjelsås ikveld. Jeg nøyer meg med å jogge ut laktatverdiene mine;)

Takk for en god økt folkens, jeg føler meg klar for sprintrenn igjen!

Pølsa.

PS, spesialmelding til deg Jahn Post. Din ekspertkommentator vinner nok NRK rennet i år, foran deg. Hvor knepent det blir kommer an på om han gidder å gå alene fra start, eller om han slår følge med deg til spurten ala Northug. Så god er han:)