En håpefull gjeng sprintere og en klype med distanseløpere tok med seg skia sine og reiste over dammen for skirenn.
Ikke til Whistler og ikke til OL, men nesten. Stedet var Canmore og de gamle OL-løypene fra 1988.

Det gikk rykter om at Mikkelsplass hadde prata om en motbakke under OL `88 som tok 18 minutter. Enten så fantes ikke den bakken lenger eller så var det den bakken vi brukte 3 min på. Utstyret har jo endret seg litt fra den tiden…

Canmore er ikke større enn ett middels norsk tettsted med sine rundt 12 000 innbyggere og ligger i provinsen Alberta. Naturen i området er noe av den vakreste jeg har sett. Høye, stupbratte
fjell tok virkelig pusten fra oss. Selv om det var ca 0,4 cm med snø på bakken hadde canadierne
 virkelig stått på og hadde produsert 40 km med flotte breie løyper med kunstsnø. Både turløyper
 og konkurranseløyper. Her har nordmenn noe å lære i milde vintrer.

Lørdag stod det 15 km skate på programmet. For Norge og med det norske
 flagget på panna stod Bach, Ouren Aasen og Eilifsen på startstreken.
Solen skinte, publikum kranset løypa og motbakker var det nok av. Det
var bare å trekke pusten og la kroppen jobbe. Men den gang ei. Ingen
av de 3 startene imponerte verken seg selv eller det canadiske folket.
 
Heldigvis var det mer sprut i beina til sprinterne. I kvaliken var det bare U-23 VM Bach og undertegnende som ikke gikk videre. Beste norske i kvalen ble Sprintguttas egen Gløersen på 4. plass og Team Trøndelags store sprinter denne sesongen, Clausen, på en flott 5. plass. Emil Jônsson vant prologen. På dame siden stilte 2 norske damer. Gjeitnes fra vest ble 16 i prologen og Gåsland Bjellånes fra nord ble 8. beste.

Etter hvert som heatene gikk var det til slutt Kirkenes Store Sønn som kom seg til finalen og tok en
formidabel 2. plass bak suverene Emil. Gåsa fra Mo i Rana gjorde sin beste wc noen gang og ble nr 5. Meget moro.

Bildet: JKD har misforstått bruken av kølla...

Søndag var det hjemreise, men før det skulle vi alle spille hockeymatch mot blant annet Devon Kershaw fra det canadiske langrennslandslaget. Det viste seg at de kunne mer enn å gå på ski, rundspilt som vi ble, men artig var det.

Bildet: -Jeg fikk tips av denne karen før start, noe som ikke gav effekt.

Fra hotellet i Canmore til ytterdøra i Trondheim tok det nøyaktig 24 timer og det er vel ikke lang tid  fra andre siden av jorda.

Ønsker Sprintgutta og alle andre norske lykke til OL 2010.

Canadisk hilsen fra Morten ”Sprinter” Eilifsen