Sandnes neste.
Ikveld setter jeg meg på flyet for nye runder rundt Sandnes sentrum. Aldri før har jeg vært bedre fysisk enn nå, men aldri før har jeg følt meg svakere heller.
Treninga jeg har gjennomført i vår har gått veldig bra. Kapasitetsmessig har jeg aldri vært på et høyere nivå. Det er moro å trene når kroppen fungerer, og det har den stort sett gjort i alt jeg har drevet med. Der ligger også det lille problemet mitt.
Pga armbruddet i mai har jeg bedrevet veldig lite spesifikk trening på rulleski, og stort sett løpt og sykla. Aldri før har jeg løpt fortere, aldri før har jeg sykla fortere, og aldri før kan jeg hevde at jeg er bedre på sykkel enn på rulleski.
Vanligvis går jeg mye hardt på rulleski, men i år har det ikke blitt mange øktene, så jeg er veldig spent på hvordan kroppen svarer i helga.
Jeg gleder meg uansett. For Sandnes er mer enn et rulleskiarrangement. Det er et arrangement som tar publikum på alvor! Som har skjønt at det må lages show for publikum for at de skal komme. De har skjønt at næringslivet må trekkes inn i arrangementet og ut i gatene. At musikk og idrett er kompiser, og at man ikke nødvendigvis får skandaler av å servere god og kald drikke til de som ønsker seg det.
Jeg gleder meg til å vise fram langrennsporten igjen, og gleder meg til å se et Sandnes fullt av entusiasme! Uansett sportslige resultater vinner langrennsporten denne helga!
Pølsa.